En rapport som nylig ble utarbeidet av Finanstilsynet viser at til tross for en stadig økende mengde inkassosaker, øker også mengden av avsluttede saker i større grad enn tidligere. Hvilket
betyr at selv om flere går i fella og får betalingsanmerkninger, er det også stadig flere som blir i stand til å gjøre opp for seg. Og faktisk også gjør det.
Undersøkelsen viser samtidig at det er en sammenheng mellom den internasjonale finanskrisen og misligholdte lån i Norge, til tross for at Norge har en lav prosentmessig andel forbrukslån. (kilde her) Mens en husholdnings-forbrukslån utgjør opp til åtte prosent av husholdningens samlede kreditt, utgjør de samme tallene i Norge bare to prosent. Mye av årsaken til dette er de strenge reglene for tildeling av lån, og gjennomsnittlig avviser kredittinstitusjonene i Norge mellom 40 og 90 prosent av alle lånesøknadene de får inn.
Disse tallene er basert på finansielle opplysninger fra 2011, noe som viser en klar nedgang siden undresøkelsen ble satt i gang like før finanskrisen i 2008. Siden 2009 har veksten så smått begynt å stige litt, men ikke nevneverdig i forhold til den forrige finanskrisen på slutten av 80-tallet.
Likevel viser det seg at det har vært en klar økning i misligholdte lån og tap på utlån i 2008 og 2009. Mens det i 2010 og 2011 igjen har vært en liten nedgang. Nivået på bokførte tap og misligholdte lån utgjorde følgelig henholdsvis halvannen og 8,8 prosent av utlånsporteføljen i 2011, som er betydelig høyere enn for banker og finansieringsselskaper generelt. Netto renteinntekter ligger derfor forholdsvis høyt i forhold til forvaltningskapitalen, og dette indikerer at selskapene tar seg betalt for risikoen knyttet til forbrukslån, noe som tydeligvis også bidrar til at flere ønsker å avslutte eventuelle kreditter på en hensiktsmessig måte, dersom de først kommer i et uføre. Samtidig er det nærliggende å tro, at dersom man først får problemer med tilbakebetalingen, er det enklere å få kredittinstitusjonen i tale, da det øker muligheten for å få tilbake pengene sine hvis man inngår en fornuftig avtale istedenfor å gå direkte til inkasso, med dertilhørende gebyrer og økte krav.